Utfordringer for ideell sektor

I Norge utgjør ideell sektor en svært liten andel av velferdstjenestene, sammenlignet med andre vest-europeiske land. Norske ideelle aktører står overfor strukturelle og politiske utfordringer som truer sektorens langsiktige deltakelse og bidrag i velferdssamfunnet.

For å opprettholde tjenestene på dagens nivå, og kunne utvikle og vokse i tråd med politiske mål, er det nødvendig med forutsigbare og rettferdige rammevilkår, hvor den sosiale verdien ideelle aktører tilfører samfunnet utover rene tjenester, verdsettes i langt størregrad.

De viktigste utfordringene som ideell sektorstår overfor:

1. Krevende økonomiske forutsetninger

Ideelle organisasjoner er i stor grad finansiert gjennom offentlige tilskudd, prosjektmidler og anbud. Mange av disse er kortsiktige og stramt innrammet. I tillegg er tjenestene gjenstand for en lappeteppefinansering, som i stor grad er underfinansiert. Mindre økonomisk handlingsrom i stat og kommune medfører også at det er vanskelig å sikre finansiering til velferdstjenester som ikke er lovpålagt.

Krevende økonomiske forutsetninger fører til:

svekket konkurranseevne og mulighet for utvikling av stabile og gode tjenester for mottakere av tjenestene,
krevende arbeidssituasjon for ansatte, som må leve med stor usikkerhet knyttet til egen arbeidssituasjon.
tap av faglig og sosialmerverdi,
vanskeligheter med å oppfylle lovkrav og kvalitetsstandarder.
Utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere,
historiske pensjonsforpliktelser som belaster økonomien

‍

2. Manglende kunnskap om ideelles merverdi

Det er tverrpolitisk enighet om at ideelle aktører skal være en sentral del av velferdstjenestene. Det foreligger også et stort handlingsrom innenfor EØS-regelverket for å bruke ideelle aktører, og en fersk dom fra høyesterett fastslår at det offentlige har anledning til å reservere konkurranser for ideelle. Samtidig erfarer vi manglende kunnskap og kompetanse blant beslutningstakere, byråkrater og politikere, om hvilke utfordringer som rammer ideell sektor og hvilken merverdi ideelle bidrar med og hvilket handlingsrom det offentlige har til å ta i bruk ideelle velferdstjenester. Det fører til at kommuner ikke bruker handlingsrommet de har til å reservere anbudskonkurranser for ideelle eller på andre måter bruke handlingsrommet. Det fører også til at ideell sektor ofte havner i skyggen mellom det offentlige og markedet, og at de positive politiske intensjonene ikke følges opp med konkrete virkemidler.

Velferdsdebatten er i tillegg svært polarisert. Ideelle leverandører utfordres i stor grad av at det offentlige ønsker å drive flere tjenester i egen regi, og konkurransen mot kommersielle aktører. Det betyr at ideell sektor presses inn i en markedslogikk, som truer sektorens egenart. Det begrenser ideelle aktørers mulighet til å bidra i utviklingen av dagens tjenester, og øker risikoen for at profesjonelle, ideelle tjenestetilbud, som er utviklet over år forsvinner. Det gir også mindre rom for frivillighet, medmenneskelighet og verdibasert arbeid.